Vikingene satte sin ære i god hygiene

Lørdag stammer fra norrønt laugardagr

Vikingene var så opptatte av personlig hygiene at de kalte opp en ukedag etter badebaljen. Lørdag kommer fra norrønt «laugardagr» som betyr vaskedag.

Da det bysantiske riket måtte inngå våpenhvile med svenske vikinger i Svartehavsregionen i år 907, var en av betingelsene at vikingene skulle ha tilgang til bysantinernes offentlige bad så ofte de ville.

Badedagen begynte gjerne med å svette ut i svettehytta

Mange steder i Norden begynte de lørdagen med en tur i sauna. Etter oppholdet i svettehytta hoppet de i store trebaljer og såpet seg inn fra topp til tå.

Vannet var neppe særlig oppvarmet, slik at vikingen kunne få kjølt seg ned etter den voldsomme varmen i saunaen.

Nå ble hele kroppen skrubbet grundig, med ekstra fokus på hår og skjegg. De brukte også pinsetter, neglerensere, kammer og øreskjeer for personlig pleie.

Frisyren: Hår og skjegg ble tilpasset moten

Etter et lengre bad skal hår og skjegg stelles og legges riktig. Rett frisyre var en alvorlig sak i vikingetiden.

Det er tallrike arkeologiske funn av kammer og sakser fra vikinggraver. I tillegg vitner navn som Svein Tjugeskjegg (bart som hang ned på begge sider), og Harald Hårfagre om hvor opptatte vikinger var av hår og skjegg.

Ved Randers i Danmark ble det faktisk funnet et eksemplar av datidens toalettbord. Et bord med tilhørende vaskefat, saks, kam og håndspeil forteller sitt om datidens fokus.

Hårfrisyrer

Motene skiftet i vikingtiden, og fra forskjellige arkeologiske funn kjenner vi flere av frisyrene vikingene hadde.

Skulderlangt hår som ble gredd daglig var mest utbredt. Lengre topp og pannelugg, med kortklipt bakhode var en annen populær variant, noe lignende som sees i de første sesongene av tv-serien «Vikings».

Det var også viktig å kjemme skjegget, det skulle ikke vokse vilt eller fremstå ustelt.

Symbolikk i vikingtiden

Hvis en viking ikke vasket håret i såpe og vann, var det et tegn på sorg.

Da guden Balder ble drept, ville ikke hans bror Vale ifølge vikingenes legender vaske hår eller hender til han hadde hevnet drapet.

Sminke

Tro det eller ei, men tøffe vikinger brukte faktisk sminke. Araberen at-Tartuschi besøkte vikingenes store handelssentrum Hedeby rundt år 1000, og i følge hans beretninger var både kvinner og menn sminket rundt øynene.

Det fikk dem ifølge at-Tartuschi til å se både yngre og penere ut.

Tross hans reiseskildringer har det så langt ikke dukket opp noen rester av denne sminken under utgravinger av Hedeby.

Det er også uvisst om vikingene pyntet kroppene sine med tatoveringer. Ifølge en annen arabisk reisende, Ibn Fadlan, hadde vikingene ved elva Volga mørkegrønne figurer og trær over hele kroppen. Ingen andre kilder har imidlertid kunnet bekrefte påstanden hans.

viking hygiene vasker hendeneFolk stinket mer og mer utover uken

Etter hvert som dagene gikk etter lørdag, begynte vikingene å lukte mer og mer. Husene deres hadde åpent ildsted, som betydde at en konstant røyklukt satte seg i hud, hår og klær.

Den ene enden av huset fungerte som fjøs for kyr, sauer og griser på natta, og lukta derfra må ha satt sitt preg på vikingenes kroppslukt.

Men sammenlignet med europeere som badet kanskje et par ganger i året, var vikingene svært så velduftende.

BAD OG KLESVASK HØRER SAMMEN

Fra både arabiske og engelske kilder vet vi at vikingene også var pene i tøyet.

Men de fleste vikinger eide ikke så mange klesplagg, så trolig ble disse vasket jevnlig, muligens på badedagen.

Mens selve vikingen lå i bløt, var det nok en trell eller kona som vasket klærne hans og tørket dem så godt det var mulig. Undertøy av ull brukte lang tid på å tørke, mens linserken til overkroppen og linbuksene tørket raskere.

STORE FELLESBAD I VIKINGTIDEN

På Island fungerte utendørsbassenger med vann fra varme kilder som rene møtesteder. Her kunne kvinner og menn, unge som gamle møtes og diskutere livet og verden. I Laksdøla saga sørger en smart Kjartan for å planlegge at han besøker den lokale varmvannskilden samtidig med den vakre Gudrun som han har et godt øye til.

Arons saga forteller at Trondheim hadde et bad med to rom med plass til 50 mann hver. Sverres saga nevner at mange av kong Sverres krigere satt i Trondheims bad når byen ble angrepet.

De to sagaene sier dessverre ikke noe om hvorvidt kvinner hadde adgang til offentlige bad i datidens Norge.

 

Kilde: Bladet Historie.

viking hygiene vasker hendene