Vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland besøker kong Alfred

Langreisende vikinghøvding

I år 890 besøkte den nordnorske vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland (i samme område som Norse Viking Soap er lokalisert) den engelske kong Alfred. I kongens slott fortalte Ottar mange historier om landet han kom fra. Skriverne til kong Alfred noterte omhyggelig ned alt den langveisfarende vikinghøvdingen fortalte om geografi, natur, skibsfart og alle de nye og spennende varene landet hans langt i nord kunne by på.

Det vi kjenner av Ottars historie i dag kommer fra notatene som ble skrevet den gang da. Basert på disse pergamentene ser vi at Ottar nok ikke hadde så mye felles med de andre vikingene som herjet og plyndret klostret ved Lindisfarne hundre år tidligere, i 793. Et angrep som sees på som starten på vikingtiden.

Vikingene var også handelsmenn

Ottar var nemlig ikke kriger, men handelsmann, en annen type viking enn de blodtørstige beserkerne engelskmenn hadde lært seg å frykte. Fra midten av 800-tallet innså nemlig de store vikinghøvdingene at handel kunne utløse enorme inntekter, og de skipet handelsfolk ut til hele den kjente verden.

De handelsreisende vikingene fulgte samme skibsruter som sine mer krigerske brødre hadde tatt til de britiske øyer. De rodde også langs østeuropeiske elver og havnet dypt inn i Russland. Underveis byttet de til seg massevis av kostbare varer som de tok med hjem til handelsplasser som var etablert langs kysten av Skandinavia. Handelen gjorde at disse plassene etter hvert ble til større byer der kjøpmenn fra hele den kjente verden møttes for å utveksle varer.

Hvalrosstenner var populært i vikingtiden

Ottar fra Hålogaland hadde blant annet med hvalrosstenner som en gave til kong Alfred. Om disse ble det notert ned: «Hvalrossen har veldig fine bein i tennene, og huden egner seg godt som reip på skip».

Ottar fortalte også at han hadde deltatt på hvalfangst, og sier at hele fangstlaget nedla hele 60 hvaler på bare to dager. Dette tallet stiller historikere seg tvilende til, og noen spekulerer i at det kan ha vært hvalross de jaktet på. Det er imidlertid noe uklart om det var hvalross i Nord-Norge på den tiden.

Pelsverk-i-vikingtiden
Pelsverk og dyreskinn var etterspurt i vikingtiden.

Uansett var det stor etterspørsel etter hvalrosstenner blant fiffen i Europa, og de hadde penger til å betale godt for dem. Tennene kunne brukes til å skjære ut pyntefigurer, eller å lage smykker og spillbrikker.
Det er også skrevet at Ottar hadde meg seg andre verdifulle ting fra Nord-Norge. Verdifulle dyreskinn, hvalknokler og fuglefjær. Sannsynligvis også ederdun*, som kunne selges med god fortjeneste over hele Europa.

* Ederdun er dun fra ærfugl, som samles inn fra reirene etter at fuglene har forlatt dem. Også i dag regnes ederdun som noe av det mest luksuriøse og eksklusive dynefyllet man kan få.

Tre store handelssted i vikingtiden

Vi kan regne med at Ottar, som de fleste handelsmenn på den tiden, solgte varene sine på de tre store handelsplassene i Skandinavia: Kaupang i Norge, Hedeby i Danmark og Birka i Sverige.
Ottar skal på turen til England ha vært innom to av disse handelsplassene, Kaupang som var Norges første by, beliggende ved Larvik i Vestfold, fulgt av danske Hedeby. Han skal ha brukt omtrent en måned på seilasen fra Hålogaland til Kaupang, og 5 dager derfra til Hedeby.

 

Kaupang betyr kjøpssted

Det norrøne ordet for kjøpsted eller by var «kaupang», og disse tekstene fra kong Alfreds tid er den eldste kilden vi har om dette handelsstedet. I Kaupang byttet og solgte handelsmennene pelsverk, skinn og reip mot sølv fra araberlandene, matvarer og luksusvarer. I tillegg var det utstrakt eksport av jernvarer og kleberstein (som vikingene kalte såpestein siden den var lett å forme) til danskene.

Det store markedet på Kaupang, som fant sted hver sommer, hadde også stor konkurranse. De fleste foretrakk å selge varene på de britiske øyer, og særlig på den store markedsplassen i Dublin.

Kilde: Bladet Historie.