Handelen tok vikingene til en ny æra

Kaupang, Birka og Hedeby

Det var 3 store handelssentra i vikingtiden, Kaupang i Norge, Birka i Sverige og Hedeby i Danmark. Birka var både bedre besøkt og bedre organisert enn norske Kaupang. Birka ble anlagt på midten av 700-tallet, sannsynligvis på oppdrag fra kongen, og ble styrt av en kongelig embedsmann.

Mens aktiviteten i Kaupang var sesongbasert, skjedde det noe året rundt i Birka. På vinterstid kom det pelsjegere og andre fangsfolk til byen som lå i nærheten av dagens hovedstad Stockholm. I Birka arbeidet de med å gjøre alt klart til sommeren da livet og handelen sydet som mest.

En av de aller viktigste inntektene fra Birka var jernmalm. Da som nå ble det hentet fra gruvene langt nord i landet, og noe i vest. Jermmalmen ble stort sett solgt til danske handelsfolk som tok den hjem til Hedeby, som på den tiden var Nord-Europas største handelssentrum.

Nord-Europas største handelssentrum

Hedeby ble grunnlagt rundt 810 av den danske kong Godfred. De frankiske skriverne har beskrevet hvordan kongen hadde herjet rundt i den saksiske byen Reric (som sannsynligvis er nåtidens Rostock) og tvunget byens kjøpmenn til å flytte lengre nord. Ved munningen av fjorden Slien grunnla Godfred sin nye handelsplass, som straks ga kongen enorme skatteinntekter. I dag er dette en del av det nordre Tyskland. Schleifjorden ligger i Busdorf kommune i Schleswig-Holstein.

Den strategiske plasseringen av Hedeby ved Østersjøen ga adgang til flere handelsruter. Østersjøen ga direkte tilgang til russiske elver og handelsrutene mot Midt-Østen. Avstanden til Nordsjøen var såpass liten at de britiske øyer og Frankerriket kunne nås raskt, og Hærvejen, som var hovedhandelsruten gjennom Jylland gikk bare en liten kilometer unna.

Dette førte til at handelsreisende fra fjern og nær ankom Hedeby og tilbydde sine mange varer. Handelsbyen ble så kjent at skrivere fra Island til Bagdad har nevnt danske Hedeby i sine fortegnelser.

Maurisk handelsmann sjokkert av vikingene

Den mauriske handelsmannen al-Tartushi noterte ned flere store inntrykk fra når han besøkte byen. «En stor by ved enden av verdenshavet», var preget av handelsfolkenes usiviliserte oppførsel: «Han som slakter et offerdyr, henger det opp på en stang ved inngangen av huset slik at naboene kan se at han har ofret» noterte han ned da han trolig hadde vært vitne til vikingenes konservering av kjøtt ved å salte og tørke det.

«Retten til skilsmisse ligger hos kvinnene» noterte handelsmannen hoderystende. Dessuten gikk både kvinner som menn med øyesminke, og alle sang på en helt ukjent måte: «Det kommer en rumlelyd fra halsen deres, nesten som en hund, bare mye mer bestialsk».

Den mauriske langreisende hadde med andre ord ikke stort til overs for våre vikingforfedres væremåte.

Store vikinghærer

Til tross for sine særegenheter håvet vikingene i handelsbyene inn penger. Kongene tok sin del i skatt, mens vikingene brukte sitt overskudd til å sende ut enda flere handelsskip. Skatteinntektene fra denne handelen gjorde vikingkongene i stand til å bygge opp store vikinghærer. Nå var det ikke plyndring som var målet, men erobring av større landområder. Kjøpmennenes rikdom førte altså til en ny æra for vikingene, der skandinaviske konger erobret blant annet store deler av England.

Rikdommen og storheten skulle ikke vare så lenge. Da norske kong Harald Hårdråde herjet og brente ned Hedeby i sin jakt etter makt og storhet, nærmet vikingtiden allerede seg slutten. Forklaringene på hva som skjedde er mange, men de fleste historikere mener at vikingene i England og Russland i større grad ble fastboende og ikke lengre returnerte til Skandinavia med verdifulle varer. Det var også områder med ufred rundt det kaspiske hav som gjorde handelsruter så usikre at de ble lagt døde.

Slutten på vikingtiden

Kongene kompenserte med å legge mye større skatter på handelen innenlands, men disse tiltakene fikk handelsfolket til å søke mer lukrative markeder i sør. Med denne flyttingen forsvant siste rest av den økonomiske styrken som hadde skapt de store vikingkongene og deres hærer. Vikingers storhetstid var over.

Kilde: Bladet Historie

Vikinghjelm